Berit.
Mamma, Mor, Muttern, Morsemors, Mormor, Gulborg, fru Høstvik, skravla, kløna.
Det heter at et kjært barn har mange navn. Din liste er lang.
Mange mennesker er glad i deg. Ditt behagelige vesen og varme hjerte var utrolig enkelt å like. Alltid med godt humør, positiv innstilling, og med en god dose humor. Det er klart mennesker ble glad i deg.
Aldri ville du ha gjort noen fortreden. Din godhet var så grunnleggende og genuin hos deg.
Du fortalte oss at din far lærte deg som barn at du alltid skulle tilby den største sjokoladebiten til vennene dine. Hvis ikke måtte du gjemme bort sjokoladen.
Dine foreldre som du savnet så stort hadde en flott påvirkning på deg.
Du vokste opp på Skøyen med Mamma, Ragnhild, og pappa, Dagfinn. Dere tre bodde i vertshuset til Herr Bølche, som var din fars sjef. Du snakket varmt om plassen du vokste opp, og lot ikke en sjanse gå unna for å nevne at du var naboen til selveste Edvard Munch. Dere likte hverandre godt har du sagt, til tross for at du fortalte Munch at din bestefar malte bedre enn han.
Barndommen var lenge veldig fin, men krigen gjorde naturligvis preg på dette. Du har lært oss en nasjonalistisk stolthet, og sa bestandig at vi har det godt i Norge.
Etter tur opp Karl, og ned Johan, møtte du Harry. Dere fikk Wenche og Tore sammen, oppåpåkladden Bent var visst postmannen sin, sa dere skøyende.
Etter noen år i tiende etasje på Lillo Terrasse, ble barndomshjemmet til dine tre barn på Lierskogen ferdigstilt. Det var uhørt for familien din å se for seg deg bo langt ute i skogen, men her trivdes du godt. Det var frisk luft og barna kunne leke trygt i skogen, til langt på kveld.
Dine barn forteller at du var den beste mor for dem. Snill og god, aldri kjeftet du. Tittelen «beste mor» har du gjort deg fortjent til, og det er en dybde til navnet «bestemor» ved deg. Du var den beste bestemor for dine 7 barnebarn. Michelle, Melissa, Rayme, Stephanie, Nicholas, Lene og Andreas.
16 oldebarn fikk du. Bildene av dem fikk alltid frem et smil hos deg. Nusselige kalte du dem.
Lorents tegnet et fargerikt fugleskremsel i gave til deg, denne hang stolt på veggen i leiligheten din. Du sa alltid spøkende at det var deg han hadde tegnet.
Sofie besøkte deg på dine siste dager. Du samlet dine krefter og sa til henne, jeg er glad i deg, klart og tydelig. Helt på slutten ga du ditt oldebarn og dine nærmeste nok et vakkert minne.
Du har gitt oss alle ubetinget kjærlighet, varme, glede og mange gode minner. Vi er takknemlige for at vi har vært så heldige å hatt deg så lenge i våres liv.
Ditt vesen har beriket livene til dem rundt deg, og du har påvirket oss med din godhet.
Du har virkelig gjort ditt, og fortjener å hvile i fred. Du vil bli savnet stort. Vi er glad i deg.
Helt til slutt, slik du ville sagt det selv, morna.
Vis mer
Vis mindre